Beskyttelsesklasse

Beskyttelsesklassen angir for en lampe hvilke beskyttelsestiltak mot elektrisk støt som er nødvendige. Disse må derfor alltid også oppgis på driftsutstyret og må ikke forveksles med denIP Beskyttelsesgrad mot fremmedlegemer og vann. I Tyskland finnes det tre ulike beskyttelsesklasser, for eksempel har en lampe med beskyttelsesklasse II en forsterket og dobbel isolasjon mellom nettstrømkretsen og utgangsspenningen eller metallhuset.

Her er en oversikt over alle tre beskyttelsesklasser:

Beskyttelsesklasse I:
Den første beskyttelsesklassen står for beskyttelsesjording, der alle ledende husdeler på lampen eller det elektriske apparatet er koblet til det såkalte beskyttelsesledersystemet i den faste elektriske installasjonen. Ved en feilstrøm aktiveres da en sikring, som kobler strømkretsen spenningsfri.

Beskyttelsesklasse II:
I den andre beskyttelsesklassen finnes det en forsterket eller dobbel isolasjon mellom nettstrømkretsen og det ledende huset til armaturen, noe som betegnes som beskyttelsesisolasjon. Dermed er enBelysning med beskyttelsesklasse II beskyttet selv om den skulle være laget av et elektrisk ledende materiale.

Beskyttelsesklasse III:
Den tredje beskyttelsesklassen kjennetegnes av en såkaltBeskyttelseslavspenning , hvor enhetene som er merket med dette, drives med enSpenning på maksimalt 50Volt Vekselstrøm eller 120 volt likespenning. De krever også, som i beskyttelsesklasse II, en forsterket eller dobbel isolasjon mellom nettstrømkretsen og utgangsspenningen. I tillegg trenger disse lampene en sikkerhetstransformator i henhold til DIN EN 61558-2-6, noe som bare kan unnlates ved beskyttelseslavspenning fra batterier eller oppladbare batterier.