Verneklasse

Verneklassen angir for en armatur hvilke beskyttelsestiltak mot elektrisk støt som er nødvendige. Disse må derfor alltid også være oppgitt på driftsutstyret og må ikke forveksles medIP Beskyttelsesgrad mot fremmedlegemer og vann. I Tyskland finnes det tre ulike verneklasser, f.eks. har en armatur med verneklasse II en forsterket og dobbel isolasjon mellom nettkretsen og utgangsspenningen eller metallhuset.

Her får du en oversikt over alle tre verneklassene:

Verneklasse I:
Den første verneklassen står for beskyttelsesjording, der alle ledende deler av lampens eller det elektriske apparatets hus er koblet til det såkalte beskyttelsesledersystemet i den faste elektriske installasjonen. Ved en feilstrøm aktiveres da en sikring som kobler strømkretsen spenningsfri.

Verneklasse II:
I den andre verneklassen finnes det en forsterket eller dobbel isolasjon mellom nettkretsen og armaturens ledende hus, noe som betegnes som beskyttelsesisolasjon. Dermed er enBelysning med verneklasse II beskyttet selv om den skulle være laget av et elektrisk ledende materiale.

Verneklasse III:
Den tredje verneklassen kjennetegnes av en såkaltBeskyttelseslavspenning , der enhetene som er merket med dette, arbeider med enSpenning på høyst 50Volt Vekselstrøm eller 120 volt likespenning. De krever også, slik som i verneklasse II, en forsterket eller dobbel isolasjon mellom nettkretsen og utgangsspenningen. I tillegg trenger disse armaturene en sikkerhetstransformator i henhold til DIN EN 61558-2-6, noe som bare kan utelates ved beskyttelseslavspenning fra batterier eller oppladbare batterier.